Lik dette:

ker brukt til å se etter krokodiller! veldig trygt..

Etter 12 svært opplevelsesrike dager i Nepal er Martha og jeg (Turid) nå trygt tilbake i den norske trygge sandkassa. Vi hadde 4 dager i Katmandu og 7 dager på rundreise i Nepal.

Trafikken i Kathmandu var en opplevelse. Rangen var klar; kuer og okser øverst, deretter store busser, mikrobusser, taxier, motorsykler, sykler og nederst var fotgjengerne. Vi kjørte mikrobuss hvor vi var 28 stk i en 12- seter. Vi følte oss likevel relativt trygge i trafikken i Kathmandu. Trafikken gikk sakte, mye tuting og ellers velmenende diskusjoner for å få lirket fram kjøretøyene i de trange gatene. Vi møtte ”kameraten” til Tonje, Mr. Okse, det var et digert beist men godlynt og rolig der den lå på fortauet og tygde drøv.

Vi var to dager på barnehjemmet der Tonje jobber. Med 15 voksne til å ta seg av 250 barn og ungdom i alderen 3 dager til 18 år sier det seg selv at voksne som kommer innom raskt blir satt i arbeid. Både Martha og jeg fikk oppgavene som bleieskiftarbeidere og leketanter.

Mye kunne vært bedre på barnehjemmet: maten var ensidig, ungene fikk svært lite voksenkontakt, spebarna fikk ikke et fang å ligge på når de fikk tåteflaskeflaske, reinholdet var dårlig og leker nesten fraværende. Men jammen var det mye som var bra også; de voksne ga ungene så mye omsorg de maktet i en hektisk hverdag, barna gikk på skole, frivillige og delvis betalte kom innom på ettermiddag og hadde dansegruppe, fotballtrening, dataundervisning og karatetrening. Det ble holdt kurs i matlaging for de eldste barna. Det var masse plass både ute og inne. Utearealet var det nå planer for å ”ruste opp” som Tonje tidligere har beskrevet. Vi møtte mange flotte glade unger.

Det var mye verre å se noen av ungene utenfor barnehjemmet; sittende i døråpningen på små gisne hytter, gående på søppeldyngene og lete etter brukbare ting eller sittende å hogge stein i småbiter for å selge til utbedring av veier. 

Tonje var med i dansegruppa på barnehjemmet. Imponerende innsats der hun skulle holde styr på sine lange armer og bein (hun er vel ca 30 cm høgere enn alle de Nepalske jentene). Har nok litt igjen før hun greier hoftevrikkinga like godt som de Nepalske jentene. Ellers var det morsomt å se hvordan Tonje trives sammen med alle ”babyene sine” der hun la en 8-10 stykker om gangen rundt seg på golvet og lekte og koste med dem.

To dager i Kaqthmandu var vi turister og fikk se gamle erverdige bydeler, templer, ape- og dådyrpark og religiøse seremonier for buddister og hinduer.

Vår 7 dagers rundtur med buss og taxi gikk til en nasjonalpark i Tirai, sørvest for Kathmandu, og til Pochara; et populært turistområde nordvest for Kathmandu. Bussturene var en opplevelse. Bratte fjelloverganger, lange køer og kjøretøy med håndbrekk som ikke virker er en dårlig kombinasjon. Dette ble løst med at sjåførene hadde med seg en hjelpegutt som, når det ble stopp, sprang ut å la klosser framfor julene på bussen. Når vi kunne kjøre igjen var det ut å ta vekk klossene og hoppe på i fart. Det funka! På dette tidspunktet hadde vi blitt innhenta av den karakteristiske ”Nepalmagesyndromet” hvor du enten trenger hurtig og hyppig tilgang til toalett, eller passer på å få vindusplassen på bussen……  

Aktivitetene i nasjonalparken har Tonje beskrevet, med bading sammen med elefantene som det store høydepunktet. Jeg likte elefantriding godt; utrolig god utsikt fra ryggen på disse kjempedyrene som vagget av sted. Vår 2-3 dagers fjelltur i Pokharaområdet var en opplevelse i bygging av fjellstier og jordbruk i bratt terreng. Over alt var det lagt opp murer slik at jordbruksvekstene vokste på små hyller. Stiene opp mellom gardene var hellelagte trappetrinn. Et utrolig vakkert landskap med velstelte gårder og fine jordbruksvekster. Oppover langs hele vandreruta var det små kioskutsalg og doer (men husk å ha med dopapir selv). Høyere opp var det blomstrende rododendronskoger hvor rododendroene var høye som norske grantrær.

12 dager i et av verdens fattigste land gir grunn til ettertanke når du selv levere i et av verdens rikeste land. På tross av mye som manglet møtte vi et fargerikt, imøtekommende og blidt folkeslag.

Takk til Tonje, Anjana og Sharad (familien Tonje bor hos i Kathmandu) for et flott opplegg for våre 12 dager i Nepal.

Hilsen mamma Turid

edit: på de siste bildene kan man se hvordan menneskene klamret seg til fjellet, man kan se bilder fra turen ned (Martha var fotograf og gikk bakerst), du kan se at det er forskjell på folk ved bildet av martha og bæreren, og de siste bildene er fra shopping av leker til ungene. Martha storkoste seg med å plukke ut mange, mange biler!