Lik dette:

Som sagt har det skjedd masse på barnehjemmet også i det siste.

   For det første setter jeg herved en strek ved innsamlingen av penger. Har fått inn en god del penger, og har laget budsjett for hvordan de skal brukes. Og ikke minst, TUSEN TAKK til alle sammen som har vært med på å bidra. Dere har vært med på å få mange barn til å smile, og flere skal det bli.

     Sharad, Martha, mamma og jeg har vært på et kjøpesenter hvor vi kjøpte inn forskjellige leker til lekerommet. Blant annet kjøpte vi inn mange biler, rockeringer, byggeklosser, små sykler og en liten flyplass. Vi kjøpte også inn en del formingsaktiviteter som plastelina og perler. Blyanter og papir har de fra før. Vi prøver å velge noen leker/aktiviteter hvor barna også lærer mens de har det gøy. Og mens nesten alle norske barn har vokst opp med plastelina i barnehagen, var det noe nytt for disse barna. Og det var både spennende og utfordrende å prøve å forme noe selv.  

       Barnehjemmet har hatt et prosjekt fra før hvor mange av jentene har mottatt en barbiedukke som var bare deres, og guttene har også ofte fått noe. Men de største jentene har aldri fått dette, så derfor fikk de heller muligheten til selv å bli med å handle. Sharad og jeg tok de med i ulike grupper, og de fikk beskjed om at de kunne velge en leke med en makspris. De kunne velge akkurat det de ville fra en bil til kosebamse eller dukke. De måtte selv lese av prisen, og spørre betjeningen om det var noe. Grunnen til at vi valgte å gjøre det på denne måten var både for lærdom, og for at de skulle få velge noe selv. Når man bor på Bal Mandir får man nesten aldri et valg om hvilke klær du vil ha eller hvilken mat du vil ha. Ressursene er små, og du tar i mot det du får. Mange av disse jentene, som var mellom 12-16 år, hadde bare vært på et kjøpesenter en gang i hele sitt liv, og noen av de aldri. Det var for mange første gang de fikk velge en leke selv, som var bare deres, og de brukte lang tid på å bestemme seg. De aller fleste valgte en bamse eller barbiedukke, og mange måtte spørre Sharad flere ganger om de virkelig fikk lov til å kjøpe noe som var så dyrt. (for oss nordmenn var det for så vidt veldig billig). Jentene måtte også selv legge tingen sin på disken og fulgte med på hvordan ting foregikk. Etterpå gikk de alle smilende tilbake til barnehjemmet, og viste stolt frem kjøpet til andre venner.

         Som dere da forstår går det litt penger til dette også, og ellers gjenstår det å kjøpe inn bøker til leserommet og noen nye spill.

          Siste rest av pengene går til bygging av beachvolleyball bane, hvor de største kan spille volleyball og de minste kan bruke sidene av banen som sandkasse. Det blir fort trangt oppe på det lille lekerommet, og siden jeg fikk inn nok penger syns jeg et slikt prosjekt var verdt å støtte. En volleyballbane har plass til mange, og det er et lagspill som skaper tilhørighet. Og sist men ikke minst, så er det veldig morsomt! Når de minste barna også får brukt banen som sandkasse, blir det et prosjekt som kan passe alle barna på barnehjemmet.  

     Det var da hva pengene vil gå til, og utgifter og regnskap blir selvfølgelig ført underveis.

Arbeidet på volleyballbanen skal begynne så fort som mulig, og ingeniøren var i dag ved Bal Mandir for å merke opp banen. Lekene på lekerommet blir tatt frem litt etter litt for at det ikke skal bli fullt kaos, så jeg legger med bilder både fra nye leker og shoppingtur med de store jentene!